Tekst: Michael Hundeide

Lørdag den 23. mars ble en sjelden delfinart funnet ilanddrevet på Runde av Elias Ryberg og Michael Hundeide, som var på tur på øya for å ta opp fuglelyder. Selv om det ilanddrevne dyret var kjent blant lokalbefolkningen på øya, sørget Hundeide for at levningene ble artsbestemt til en rissodelfin, eller arrdelfin som den også heter.

Antakelsen om rissodelfin ble først bekreftet av Nils Roar Hareide fra Miljøsentret på Runde, og dernest av Viggo Ree og andre eksperter i Oslo, ved at et bildet tatt på mobiltelefon ble sendt på epost. Arten er kun registrert 3-4 ganger tidligere i Norge. Mandag 25. mars dro Hundeide tilbake til Runde for å sikre flere bilder, samt hud og vevsprøve av dyret.

Nyheten om hvalen skapte stor begeistring både i lokalpressen og ikke minst blant zoologer og hvalentusiaster på Østlandet. En av dem er Eivind Sørnes, som i årevis har vært interessert i zoologi, og som i løpet av de siste åra har begynt å preparere skjelett av sjøpattedyr som sin nye store lidenskap. Tidlig om morgenen dagen etter at nyheten om rissodelfinen var sluppet løs blant ekspertene og entusiastene i Oslo, var Sørnes på telefonen (Kl 07:30) for å se om det fantes muligheter for å bytte til seg levningene av dyret. Etter mange tellerskritt mellom Fredrikstad, Sula og Runde ble de tre enige om at Sørnes skulle få dekket utgifter for å hente dyret og preparere det mot at skjelettet skulle tilgjengeliggjøres for almen beskuelse i den naturhistoriske utstillingen på Runde Miljøsenter.

Seks dager etter funnet av delfinen kjørte Sørnes fra Fredrikstad til Runde, der møtte han Hundeide som kom fra Sula. I løpet av en 8 timer ble den 3,2 meter lange og ca. 500 kg tunge hvalen partert og delene pakket inn i Sørnes bil. Samme natt kjørte Sørnes tilbake til Øra- området utenfor Fredrikstad, og etter få timers søvn var han i gang med kokingen av skjelettet. Ryktene sier at turgåere i Øra-området la merke til en ukjent og kvalmende eim av tran som bredte seg ut over store deler av området. Kokingen pågikk i 2-3 døgn.

Sørnes er nå (20.06.) i gang med den møysommelige prosessen det er å trekke fettstoffene ut av hvalknoklene, noe som gjøres ved at beina puttes i forskjellige typer av kjemiske bad. Sørnes regner med at skjelettet blir ferdig en gang tidlig på nyåret i 2014, og kanskje til og med så tidlig som før jul 2013.

Les saka i Sunnmørsposten

Det er lett å se inspirasjonen til navnet Arrdelfin. Foto: OpenCage. Creative Commons-lisens.

Det er lett å se inspirasjonen til navnet Arrdelfin. Foto: OpenCage. Creative Commons-lisens.

Fakta om Rissodelfin

Rissodelfin (eller arrdelfin som den også heter).
Latin: Crampus griseus. Betydning: Stor grå fisk.

Risso-navnet baserer seg på personen Antoine Risso, hvis beskrivelse dannet grunnlaget for den kjente franske biologen Georges Cuvier første publikasjon om arten.

Det andre navnet som den nylig har fått på norsk, Arrdelfin, baserer seg på at dyrets hud ofte er risset opp med arr på kryss og tvers.

Forskerne tror disse arrene er tannmerker etter kamper med artsfrender i forplantningstiden. De kan også være arr fra basketak med store blekkspruter.

Voksne rissodelfiner kan bli 4 meter lange, og veie fra 300-500 kg. Fargen til dyra endres med alderen: Ungdyrene er mørke mens gamle individer blir lysegrå eller nesten helt hvite.

Utbredelse: Tropiske og tempererte havområder. Den er utbredt over store deler av verdenshavene, og trives best på dypt hav (over 200 m) rett utenfor kantenene av kontinentalsokkelen. De trives best i havområder med overflatetemperaturer som holder seg over 10 grader Celsius. (Mellom 10 og 30 grader C). Opptrer regelmessig ved Shetland og de britiske øyer.

Føde: Lever nesten utelukkende av blekksprut som de hovedsaklig fanger om natten, men de tar også noe fisk og krill.
De holder seg gjerne i grupper på fra 5-50 dyr, men flokker opp til 400 individer kan også observeres.