Tekst: Michael Hundeide

Går man inn på Ramsarkonvensjonens offisielle og internasjonale hjemmeside prydes den i disse dager av et nydelig oversiktsbilde av Runde (ramsar.org), men hvorfor har ikke Runde, som er Norges og Europas sørligste fuglefjell fått internasjonal status som Ramsar verneområde før? Og hva betyr nå egentlig denne Ramsarkonvensjonen, og hva er opprinnelsen av det eksotiske navnet? Og sist men ikke minst: Hvilken praktisk betydning vil Ramsarvernet av Runde få?

Ramsarkonvensjonen, eller konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat, ble opprinnelig vedtatt på et møte mellom 18 nasjoner i byen Ramsar i Iran den 2. februar 1971. Konvensjonen trådte i kraft 21. desember i 1975. Norge var i 1974 det første landet som ratifiserte konvensjonen. Pr. i dag (2013) har i alt 168 land ratifisert avtalen.

Opprinnelig fokuserte Ramsarkonvensjonen på å ivareta våtmarker som leveområde spesielt for vannfugl. Etter hvert har målsetningen blitt utvidet, og i dag omfatter Ramsarkonvensjonen ivaretakelse av våtmarker i bred forstand; både som leveområde for flora og fauna, og som viktige naturressurser for mennesker.

Det er opprettet et fast sekretariat for Ramsarkonvensjonen i byen Gland i Sveits. Sekretariatet har nært samarbeid med blant annet Konvensjonen om biologisk mangfold og Bonnkonvensjonen, samt organisasjonen Wetlands International.

Formålet med konvensjonen er å begrense tapet av, og det økede presset mot våtmarksområder. Konvensjonen har også som formål å formidle kunnskap om våtmarkenes økologiske betydning, samt betydning av våtmarkene for forskning og rekreasjon. (Se informasjonsvideo på YouTube om Ramsarkonvensjonen:).

Våtmarker er blant verdens mest truede økosystemer og ødelegges raskere enn andre økosystemer. Siden stadig flere våtmarksområder forsvinner er det viktig med nasjonale og internasjonale tiltak som bevarer og tar vare på områdene på en fornuftig måte.
Grunnen til at fuglefjellet på Runde først nå er blitt inkludert som Ramsar verneområde, er at konvensjonen tidligere opererte med en snevrere definisjon av hva en våtmark var, i senere tid har denne definisjonen blitt utvidet til blant annet å omfatte fuglefjell og korallrev.

For tiden er det 63 Ramsarområder i Norge. Den siste utvidelsen skjedde i 2013 og omfatter blant annet Runde fuglefredningsområde.
I alt finnes det i dag 2143 Ramsar verneområder på til sammen 205 530 km2 i verden, det tilsvarer et areal som er ca. 6 ganger så stort som fastlands-Norge.

Vernefilosofi:

Helt sentralt i Ramsar konvensjonens vernefilosofi er det såkalte «wise use»-begrepet.
Denne filosofien går ut på: Å opprettholde verneområdenes økologiske karakter gjennom implementering av såkalt økosystemiske tilnærminger innenfor rammen av bærekraftig utvikling. I hjertet av «wise use»-begrepet ligger dermed forvaltning og bærekraftig bruk av våtmarkene og deres ressurser til det beste for menneskeheten.

Praktisk betydning av vern

For å få svar på vårt siste spørsmål om hvilke praktisk betydning Ramsarvernet av Runde vil få for folk som bor i kommunen, ringte jeg fylkesmiljøavdelingen og fikk snakke med seksjonsleder Ulf Lukasen.

Kortversjonen av hans svar var: Selv om Ramsarvernet ikke fører til endringer i vernereglene, innebærer det likevel en statusheving av vernet, noe som sannsynligvis vil føre til at planene som allerede er nedfelt i den nye verneplanen for Runde vil gjennomføres hurtigere og mer effektivt. Disse planene dreier seg blant annet om å bedre tilrettelegging og veiledning oppå platået og mot Lundeura, i tillegg til en fremtidig øket satsing og bevilgning på informasjon og formidlingstiltak.