Tekst: Michael Hundeide

Med Roger Engviks forsideoppslag i Sunnmørsposten den 26.07.20.13 under overskriften: «Runde dør som fuglefjelløy» , bekrefter ornitolog og forsker Alv Ottar Folkestad det mange har hatt en anelse om i lengre tid: Situasjonen for de fleste sjøfuglene på Norges sørligste fuglefjell er dramatisk! Her følger en mer detaljert oversikt over hvordan det har gått med sjøfuglehekkingen på Runde i år, men først en liten historie:

I juni 1979 (før brua kom) var jeg på Runde med en venn, den gang var det to eldre karer som kjørte snekke med turistene rundt øya. Jeg tror vi betalte 20 eller 40 kroner for en runde rundt fuglefjellet. Det skulle bli en skjellsettende opplevelse for oss begge! Været var optimalt, med sol og vindstille. Lundefugler i praktdrakt lå på sjøen like ved båten, eller kom som små helikopter høyt over hodene våre. Mengder av krykkje, lomvi, alke og toppskarv satt som linet opp på hver stein og berghylle i fuglefjellet, og havsule og havhest svinset rundt i utkanten av synsfeltet. I bakgrunnen hørtes et konstant orkester fra krykkjenes klagende skrik! Kikiijææ, Kikiijææ…! Tettheten av krykkjer var så overveldende, at hver gang havørna kom forbi, løsnet det digre flak av dem fra fjellsidene, og lyden ble om mulig ennå mer intens. Båtføreren i snekka ba oss ta på regntøy i solskinnet for å beskytte oss mot all fugleskiten.

Situasjonen i dag er ganske annerledes, noe som gikk opp for meg med full tyngde da jeg i 2010 tok en gruppe elver rundt på den samme turen som min venn og jeg opplevde 31 år tidligere. Stillheten i fuglefjellet var skremmende! Hvor var alle krykkjene og lomviene blitt av? Det fantes knapt nok fugl i fjellet, riktignok med visse unntak, men selv om havsulene og storjoen stadig fortsetter å øke, har tendensen for de andre sjøfuglebestandene på Runde stort sett bare gått nedover.
Selv lunden, som fra 1980 til 2004 har hatt en svak økende tendens på Runde, ser nå ut til å svikte. Jeg ringer Alv Ottar Folkestad for å få en mer detaljert oversikt over hvordan det har gått med sjøfuglehekkingen på Runde i år.

Kart-Runde_BroskyreFylkesmannen

Folkestad om sjøfugl situasjonen på Runde i år:

Jeg treffer han på mobiltelefon idet han er oppe på Goksøyrmyrene for å registrere storjo, og han meddeler sjenerøst sine foreløpige resultater:

Havhest: Absolutt 0 produksjon. Havhesten har ikke produsert unger på Runde siden 2001, meddeler Folkestad.
Havsule: God produksjon med noe over gjennomsnittelig 0,8 unger pr. reir i år. I fjor var produksjonen enormt god med hele 0,9 unger pr. reir. (Havsula legger kun ett egg).
Toppskarv: Når det gjelder toppskarven er bildet tosidig. På den ene side er det 0 ungeproduksjon i selve Skarveura, hvor hovedtyngden av toppskarvproduksjonen har pleid å være i tidligere år, situasjonen var også slik i fjor.

På den annen side er det en positiv tendens som ser ut å gjøre seg gjeldende fra i år av ved nyetablering av toppskarvpar på sør-vest sida av fuglefjellet. Her har det riktignok også tidligere vært hekking av enkeltstående par som har fått fram unger i løpet av de siste årene, men fra i år av ser denne tendensen ut til å ekspandere og øke noe. Dette er en gledelig nyhet opp i all elendigheten, mener Alv Ottar, selv om de mangler tallmateriale fra disse nyetableringene, noe som ikke minst skyldes at flere av områdene er komplett utilgjengelige.

Krykkje: «Absolutt null i år» på samme måte som de 7-8 siste åra!
Lunde: I år hadde lunden en gjennomsnittelig hekkesuksess så lavt som 0,14 unge pr reir. Til sammenligning var tallet 0,5 unge pr. reir i fjor. Og i et godt år får lunden fram ca 0,70- 0,75 unger pr. reir, kan Alv Ottar meddele.
Lomvi: Veldig lavt, dårligere enn i fjor og de 2-3 foregående åra, men her mangler man konkret tallmateriale. Det er enkelte par som har fått frem unger, men veldig lavt.
Alke: Omtrent det samme som lomvi. Heller ikke her foreligger noe konkret tallmateriale.
Teist: Dårligere enn i fjor, men man mangler konkret tallmateriale.

Storjo: (Storjoen etablerte seg i Fastlands-Norge i 1975 (Loppa), på Bjørnøya 1970 og på Runde i 1980): Storjoen gjør det noe dårligere i år enn i fjor. I fjor var resultatet gjennomsnittelig mellom 0,5 og 0,6 unger pr. reir. Vanligvis pleier det å være mellom 0,6 og 0,7. I år var det bra på Goksøyrmyrene, men ellers var resultatet ganske dårlig. Bestanden er likevel fremdeles i svak vekst på Runde. I 2005 hekket det ca 50 par på øya, og i år nær 100 par.

Makrell- og rødnebbterne: En stund så det lovende ut for ternene i vår, men så har de etter hvert stort sett fått avbrutt hekking. Rødnebbterne har brutt all hekking, og når det gjelder makrellterne er det noen få par som har fått fram unger, men hovedtendensen er avbrutt hekking der også.

Havørn: Den generelle tendensen er at den er økende i fylket, men interessant nok ser det ut til å være slutt på de store ungfugleansamlingene av havørn som pleide å være på Runde før. Noe av grunnen til dette, hevder Folkestad, er at voksne individer hekker på, og i nærheten av øya, og da inntreffer en adferdsmessig mekanisme som gjør at ungfuglene holder seg på avstand.

«Så dette er det dårligste året på mans minne det da?» «Ja, nøkternt sett må vel det kunne sies for de artene vi har nevnt med unntak av storjo, havsule og havørn», sier Folkestad,
En annen positiv tendens er gråmåke, sildemåke og fiskemåke, som har gjort det bra i år i motsetning til svartbaken. Disse måkeartene har også hatt problem i senere år og det er lenge siden det har vært slik vi kjenner det fra gammelt av.

En måte å oppsummere situasjonen på er å si at de sjøfuglene som lever av fisk på 20 cm og over de klarer seg bra, i våre trakter dreier det seg først og fremst om havsule. (I nordligere områder også storskarv). De sjøfuglene som derimot lever av fisk under 20 cm sliter, og gjør det dårlig. De som lever av åte eller plankton og beiter i overflaten har problem. Det gjelder f.eks. krykkje , rødnebb- og makrellterne.

 Fuglefjell i solnedgang. Foto:Suel Kassimbo.

Fuglefjell i solnedgang. Foto:Suel Kassimbo.