Tekst: Michael Hundeide I løpet av de siste fire tiårene har vi, takket være David Attenborough og BBC, blitt vant til å se noen av verdens mest spektakulære naturfenomen på TV! Som ung biolog og naturfilmskaper ble Are Pilskog tipset om et tilsvarende og kanskje ennå mer spektakulært fenomen som skjer hvert eneste år utenfor kysten av Ålesund, rett utenfor stuedøra der han bor. Et fenomen som aldri før er blitt filmet... Resultatet har blitt filmen "Havets sølv", som er den første naturfilmen i Norge som er blitt nominert til Amandapris for beste dokumentarfilm. Filmen har også fått tildelt en rekke andre nasjonale og internasjonale priser, blant annet vant den prisen for beste kortdokumentar under Bergen Internasjonale Filmfestival. Den er også sendt i NRKs "Ut i naturen" og sett av over 700 000 seere! Jeg treffer Are og hans gjestfrie familie hjemme i deres koselige lille hus nær sjøen på Leikong. Jeg er nysgjerrig på hvordan filmen "Havets sølv" ble til, og om Ares perspektiver på natur og miljø formidling. - Det var Nils Roar Hareide, daglig leder på Miljøsenteret på Runde, som ga meg ideen til filmen, forteller Are. – Han fortalte om silda som kommer for å gyte her ute på grunnene hvert eneste år. Det var han som gjorde meg oppmerksom på dimensjonene ved dette fenomenet og foreslo at jeg kunne lage film om det. Vi traff Hareide på fuglefjellet på Runde mens samboeren min Siv var i ferd med å ta hovedoppgave på storjo.

Syn på natur og naturfilm

Hva slags natur/miljøsynsyn vil du si at du har, og hvordan ble du interessert i natur? - Oj, sier Are og virker en smule overrumplet av spørsmålet. - Det handler vel mye om hvor man vokser opp, og det at jeg var mye ut i skogen og lekte cowboy og indianere. Som Sunnmøringer flest har jeg også vokst opp med turer i fjellet og blitt glad i det. Jeg syntes det var spennende med fugler og større dyr, men landskapsinteressen var nok den sterkeste i begynnelsen, det var kjekt å komme opp i høyden å se utsikten. Etterhvert har det gått mer og mer over i en interesse for dyr, og ikke minst hvordan alt henger sammen fra celle til organisme og til samspillet mellom organsimene, og hvordan atferd har utviklet seg gjennom flere generasjoner. Det var etter at han begynte å studere biologi på Universitet for Miljø og Biovitenskap på Ås, at han virkelig begynte å fatte interesse for dyr og dyrs atferd. - Mitt natursyn går på dette med at man skal ha respekt for naturen, dyr har en egenverdi. For meg er det viktig å vise respekt også når jeg filmer dyrene. Hva vil du med naturfilmene dine? - Hvis man skal ta vare på naturen så må man skape interesse om den og gjøre det spennende og interessant. En forutsetning for å ta vare på noe er at man er interessert i det. Og det er også det jeg har tenkt med filmene mine. Jeg ønsker ikke nødvendigvis å lage kritiske filmer, men heller lage filmer som kan skape engasjement, fascinasjon og interesse. Når man skaper interesse og engasjement skaper man også et grunnlag for det å ta vare på naturen. Det har vært min tanke rundt det jeg driver med. Og det gjelder også Havets sølv. Jeg har lyst å lage noe som fascinerer folk. Det gjør at folk ser verdien i det og får lyst til å ta vare på det. Hva slags natur eller miljødebatter engasjerer deg mest? Handler det f.eks. om klima, biologisk mangfold...? Are drar på det... - Jo, men ikke bare mangfold av arter, også mangfoldet av de forskjellige dyrene og plantenes habitattyper. - Vi mennesker har, tatt i betraktning vår sivilisasjons teknologiske overtak og dominans, for første gang i historien mulighet til å påvirke og styre over svært mange andre dyrearter, og da gjelder det å ikke være cowboyer! Andre dyr har også verdi uavhengig av oss! Klimadebatten synes Are det er et overdrevet fokus på, og at det til en viss grad tar oppmerksomheten bort fra en rekke andre viktige naturverndebatter. Men hva med filminteressen? Hvordan kom den? - Jeg tror nok at Attenborough har vært en hovedinspirator for min naturfilminteresse, men samtidig drev jeg og lagde små filmer helt siden jeg var liten. Man kan vel si at filminteressen og naturinteressen har gått hånd i hånd. Er det andre forbilder du har innen naturfilm bortsett fra Attenborough? - Nei i grunn ikke, det er først og fremst Attenborough. Det han er veldig flink til, som ikke så mange har greid hverken før eller etter, det er å ikke bare fokusere på hva dyra gjør, men også det å fokusere på hvorfor de gjør det. Innen adferdsøkologien snakker vi om den ultimate (les evolusjonære) årsaken, og det synes jeg er veldig spennende. Og jeg tror også at folk flest synes det er spennende å få svar på hvorfor dyra gjør det de gjør. Are trekker frem lundens graving av reirhuler som eksempel, og om hvordan en slik adaptiv egenskap utvikler seg gjennom naturlig utvalg ved at de som har gravd langt nok inn har tendens til å overleve og få avkom, som igjen er disponert til å gjøre det samme, og dermed beskytte egg og unger mot predatorer. - Det gjelder ikke bare å forklare at lunden graver huler, det gjelder også å forklare hvorfor den gjør det, og hvordan en slik egenskap er blitt til gjennom mange generasjoner.

"Havets sølv" og hvordan den ble til

Denne filmen du har laget "Havets sølv" som har fått så god mottakelse... Kan du fortelle litt om hvordan den ble til? - Hva tenker du? I forhold til filming?, finansiering? Eller ideen? I grunnen alt...( ta finansieringa til slutt) - Ideen til filmen kom som sagt frå Nils Roar Hareide på Runde Miljøsenteret. Men så hører det også med til historien at jeg har gått mye rundt på Runde selv og sett at lunden ikke får fram unger hvert år. Så jeg har fundert litt på hva det skyldes. Det har vært veldig fascinerende for meg som voksen å begynne å sette meg inn i dette, dvs. forholdet mellom lunden og silda. - Selve filminga har også vært utfordrende, det har vært mye å administrere. Selv om jeg kan dykke, kan jeg ikke dykke og filme samtidig, i allefall ikke når det er 200 meter ned. Da må du vite hva du driver på med. Så her brukte jeg profesjonelle dykkere. Du trenger en dykker med kamera, en safety-dykker, og helst en dykkeleder om bord i båten. I tillegg er det veldig mye research som ligger til grunn for å forstå hvor og når man skal filme. - Vi hadde en rask båt til vår disposisjon, som gjorde at vi kunne dekke store områder. Så hadde vi kontakt med Kystvakta, Havforskningsinstituttet og vi fulgte med fiskebåtene. Men fiskebåtene tørr ikke å fiske på de største sildeflaka (sildestimene), da de kan sprenge nøtene sine. Vi derimot var jo nettopp ute etter de største sildeflaka. Delvis hadde vi også fly i lufta som leita for oss. Så opptakkene av den store sildestimen ovenifra og under vann, det var noe av det mest utfordrende ? Å administrere og.... ? - Ja det var det, og det mest kostbare også. Are forklarer at det er to meter høye bølger som er grensa for når du kan ha dykkere ute, og der ute er det slik at når det er stille på sjøen da er det to meter høye bølger! Det var flere ganger de dro ut, men så måtte de bare snu. - Det var nedtur når vi fant et stort flak med sild, men så kunne vi ikke ha dykkere ute. Det ene året var vi heldige, for da var det stille og rolig der ute, og i tillegg var det veldig klart vann. Så det var det året vi fikk til det meste av sildeopptakene. Vi prøvde året etter også, men det var ikke det samme. Nesten alt av det vi har brukt av undervannsbilde fikk vi det ene året. Are er likevel ikke med på at det dreide seg mye om flaks, for de jobbet systematisk for å få dette til. Men det å sette av nok tid og flere år til et slikt prosjekt er viktig.

Den gigantiske stimen...

Det må ha vært spesielt å endelig komme over den gigantiske sildestimen? - Ja det var det, men slike gigantiske stimer fant vi faktisk flere år og flere turer. Så det er ikke så uvanlig med store stimer der ute. - Dykkerne hadde noen spesielle opplevelser. Han ene fortalte at han nesten fikk angstanfall da han ble omringet av sildestimen og mistet retningssansen, og strømmen fra silda skubba dykkerne rundt så de fikk problem med å holde kameraet stille. Vi brukte bøye med tau for å ha kontroll på hvor dykkerne var. Ca. hvor var det dere fant disse stimene? - Vi filma mest her på Mørekysten, fra Budagrunnen og ned til Svinøya, men også lenger nord og sør. Vi hadde tre sesonger til rådighet (i løpet av 4 år ble filmen tatt opp), og da satte vi av opp til en måned pr sesong til sildestimopptak, men det var ikke mange dagene vi fikk kommet oss ut for å filme pr sesong. Det ble en tålmodighetsprøve. Vi hadde også litt forskjellig fokus fra den ene sesongen til den andre. Det første året fokuserte vi mest på silda i nota. Andre året var vi i grunnen mest ute etter opptak av spekkhoggere og sild, men så kom vi over et slikt enormt sildeflak, og da måtte vi selvsagt ned å filme. Tredje året fokuserte vi både på spekkhoggere og sildestimer. Og ikke minst egga på havbunnen.

Sildeegga på havbunnen...

Å filme egga på havbunnen skulle vise seg å være en annen stor utfordring. Da egga er på over 50 meters dybde, må man bruke miniubåt (en såkalt ROV) til disse opptaka. Men trykket er stort på 50 meters dyp og selv ROV'er spesiallaget for formålet skulle vise seg å få problemer. Are og Co leide først en miniubåt brukt av BBC, men måtte etter hvert gi opp på grunn av stadige tekniske problemer. To ganger var de et par meter fra havbunnen, før de måtte ta den opp igjen uten noen bilder. En annen ROV de fikk tak i sluttet å fungere da sjåføren skulle på do. Heldigvis hadde Runde Miljøsenter selv investert i en ROV som til slutt fikk tatt de etterlengtede opptakene. - Vi måtte ha tålmodighet og prøve igjen og igjen. Det handler veldig mye om ikke å gi opp. Så dere prøvde mange ganger før dere fikk det til? - Ja vi gjorde det. Det var jo tre miniubåter vi prøvde med. Det er klart vi ble glad når vi først fikk det til. Det vi gjorde var at vi dro på de felta som vi visste var gamle sildefelt. Det var jo enorme mengder egg vi fant. Det er jo helt utrolig at det ikke er mer fokus på dette, og at det ikke har vært filmet før? Når du tenker på den betydningen som silda har hatt i historien og i forhold til samfunnet...? - Vel, jeg tror nok litt av forklaringen ligger i at teknologien har utviklet seg veldig de siste årene, slik at det først nå er mulig å gjøre slike opptak. Ellers ligger nok litt av forklaringen i at gytefeltet ligger i et av de mest værharde kystområdene i verden. Og det er ikke bare bare å dykke ned på 50 meters dyp. Når du tenker på de store bølgene vil jo en av de største utforingene være bare det å få miniubåten ut av og opp igjen i båten. Hvilke konkrete sekvenser er det du er mest fornøyd med i filmen? Eller stolt av? - Njaa, det må vel kanskje være opptakene av de store sildestimene. Det er nok de jeg synes er mest fascinerende selv. Jeg er fornøyd med bildene der. Så liker jeg godt sekvensen med spekkhoggerne. Jeg synes nok også den er fascinerende. Når vi var ute ved sildestimene, så var det ikke så uvanlig at vi så spekkhoggere. Noen ganger var det flere flokker rundt oss på havet. Elles henger jo hele filmen på en måte i hop, der de ulike sekvensene skal være med på å gjøre hverandre gode. Det er også mye panoramabilder. Brukte du helikopter? - Ja det gjorde jeg. Vi brukte samme kamerasystem som de bruker i BBC. Kameraet kan zoome 40 ganger inn og allikevel få stabile bilder. Det var det vi var ute med når vi filmet disse strømningene ovenifra.

Lundeungen...

Hva med lundeungen, hvordan fikk dere til det opptaket? Jeg synes det er noen fantastiske opptak... - Lundeungen i hulen? Ja... jeg viste om den sprekken fra før, at det var en plass der en kunne filme ned mellom og se ned på lundeungen. Det er viktig for meg at jeg ikke skal være et forstyrrende element. Så jeg visste om den plassen allerede før jeg satte i gang med disse opptakene. Ja for det er interessant, for den blir vel litt som en karakter den lundeungen? Jo, filmen trenger jo et individ som folk kan identifisere seg med, og få følelser for, og da er lundefuglen noe som appellerer. Jeg har gjort et bevist valg å fokusere på lundeungen som sitter og venter på mat, og så er det å bygge opp spenning omkring hvorvidt den får mat eller ikke.

Filmskaperens hverdag

Er det ikke slik at folk ofte har et romantisk forhold til dette med å lage naturfilm? Det er vel en relativt liten andel av tiden man faktisk er ute i naturen og filmer og opplever tingene? - Jo da, men vi var en del ute og, og f.eks. dette med å være ute på havet. Det er helt nytt for meg, og jeg synes det var veldig spennende og flott å være der ute… Dette med å se havsulene som stuper og spekkhoggerne og disse sildestimene, det er veldig fascinerende. - Men det klart at i min hverdag så handler det også mye om å drive research, skaffe finansiering, skrive søknader. Og ikke minst dette som skjer etter opptakene, dette med å klippe bildene sammen... Og når du først er ute, så er det jo mye tungt utstyr en må bære med seg. Slik som f.eks. når vi var oppe på Runde, da var vi to mann som bar rundt 20 kilo hver opp på fjellet og ned i lundeura for å filme der. Så det er mye hardt arbeid, det er det!

Den gode historien (å skape et drama)

Teksten i Havets sølv virker veldig forseggjort, kan du fortelle litt om det, og om forholdet mellom tekst, fortelling og billedfortelling? - Jeg sitter jo med manus og bilde samtidig, så det er en dialog hele tiden. Elles har Gry Molvær i NRK hjulpet meg med kommentarene og kommentaroppbyggingen. (Gry Molvær fra Sula har jobbet lenge i NRK med vitenskapsformidling, særlig som programleder i Schrødingers katt) - Det er flere prinsipper om hvordan fortelle på en god måte i en film. Blant annet bør du ikke fortelle om det du ser, men heller fortelle noe som utdyper det du ser... Eller at du gir hint om det som skal skje. "Men silda er stadig under angrep..." for eksempel, da hinter du om noe som skal komme. - Det var en klok lærer som sa til meg at i løpet av en skoletime så kan du maks klare å formidle en ting til elevene, så du bør bestemme deg for et mål (den ene setningen) de skal sitte igjen med, og så må du bygge opp hele timen for å nå det ene målet (den ene setningen). Det er slik jeg tenker når jeg lager film også. Jeg har bestemt meg for hva jeg ønsker å formidle, hva jeg ønsker at de skal sitte igjen med, og så er alt, hver eneste setning bygd opp for å fortelle denne historien.

Musikk

Jeg la merke til musikken i filmen, den var fin og underbygget det storslåtte og dramatiske... Har du kommentarer til dette med musikken i filmen? - Tanken min var at… nå har vi jo sett fantastiske naturfilmer fra hele verda… gnuflokker over Serengeti, trekk av rein i Canada... fra hele verden. Og så viser det seg at et av de største fenomenene i verden skjer rett utenfor her, og det hadde aldri vært filmet før. Det var jo fantastisk for meg som ung naturfilmskaper og få det i fanget. Så da ville jeg vise det norske folk at det er et fantastisk BBC-fenomen her i Norge! Og derfor fant jeg fort ut at jeg ville bruke storslått orkestermusikk.

Lokal tilhørighet

Hvis du ikke kjente folk herfra i det heletatt, og var utenlandsk naturfilmregissør som kom utenifra, ville du ha fått til dette da? - Det er klart det er mye enklere når en bor i nærheten. Da kan man dra ut når været er der, det blir fort dyrt å være borte over lengre tid. Og så tror jeg det er letere å komme i kontakt med folk i området når man kommer der i fra. Så du var på en måte litt avhengig av en del lokal kunnskap da? - Jo, jeg hadde mye research blant fiskere. Både i samband med at silda kom inn til kysten og i forhold til sildeyngelen snakka jeg mye med fiskere, også torske- og seifiskere, for de er jo ute i det samme området.

X-faktor

I løpet av sommeren har jeg vært vitne til publikums overveldende respons til Havets sølv. Hva tror du selv er årsaken til denne overveldende responsen a) fra folk flest? b) fra filmekspertene? - Det er kanskje det at folk er vant med naturfilm på en spesiell måte, og så kommer noe som er annerledes. Og hva er annerledes? - I sum: En blanding av det spektakulære fenomenet og de spektakulære bildene, det med historien om lundefuglen om skaper empati, og det at publikum lære noe nytt, at de ser sammenhengen. Jeg hørte fra en seer som sa at hun følte at hun var en del av noe stort når hun så filmen. En annen ting som jeg har vært opptatt av er at hvert bilde og hvert ord i filmen er der for en grunn. Det er nøye gjennomtenkt alt som er der. Og alt er med på å bygge historia. Jeg er også opptatt av at hver sekvens skal være spennende i seg selv. Slik at det hele tiden blir bygget opp spenning.

Barn og naturformidling

En annen ting jeg synes er kjekt er dette med ungene. Det at så mange foreldre forteller at ungene blir helt stille når de ser på filmen, at de blir helt oppslukte. Og det er helt nede i barnehagealder. Jeg hadde ikke tenkt når jeg lagde den at ungene kunne bli så fascinert av filmen. Det synes jeg er veldig kjekt! Det er jo ingen som er mer ærlig enn unger. Det er veldig interessant... du er opptatt av naturformidling og barn. Hva er ditt råd til de som ønsker å formidle naturen til barn? Hva tror du er viktig? - Jeg tror vi mennesker har en medfødt nysgjerrighet for andre dyr og andre arter, så det ligger nok latent dette med at de synes det er spennende med natur, og jeg tror faktisk at mange barn ser mye naturfilm. Og når de først ser naturfilmer blir de fort fascinerte. Men det at de blir ekstra fascinert av filmen min, det er kanskje det at jeg har med et barn, lundeungen, som appelerer til dem. Jeg tror også det hjelper med de spektakulære bildene av naturfenomenet, f.eks. strømninger i havet, og at jeg har forklart hva det er for noe. Har du noe råd du vil gi til naturfaglærere og andre naturformidlere? - Nja jeg vet ikke, men det er vel noe av det jeg har nevnt før: At du ikke bare formidler det som skjer, men hvorfor det skjer. Det å spørre hvorfor spørsmål. Ellers er det vel det å pakke det inn i ei dramaturgisk god historie slik jeg har gjort i filmen. Det er det jeg kommer på i farta.

Naturformidling

Hva synes du er det viktigste når det gjelder naturformidling generelt? - Jeg har tro på det å gjøre folk interessert og fascinert i naturen framfor å kritisere. For når du kritiserer så vil de som ikke er enige bare sette seg enda mer på bakbeina, mens de som er enig med kritikken, de har jo vært enig hele tiden. Klarer du å gjøre seeren interessert i naturen så har du et grunnlag for at han også vil ta vare på naturen, uavhengig av hans tidligere synspunkt. Og så er det kanskje viktig å brenne for det man formidler. Det tror jeg er viktig. Jeg har hørt at det er det som kommer igjennom i filmen min. At det er noe som jeg virkelig brenner for, og har motivasjon for å fortelle.