Blog

I overgangen til det utsleppsfrie «hydrogensamfunnet» må det utviklast berekraftig teknologi for storskala produksjon av hydrogen. Energien til produksjonen kan kome frå fornybare kjelder i innovative kombinasjonar mellom havvind og havenergi.

Ill: Kazuyuki Ouchi 

Hydrogen er forventa å inngå som ein viktig energiberar i framtida. Ved forbrenning blir det ingen utslepp av CO2, så denne gassen er rekna som klimavenleg. Som drivstoff er bruk i brenselceller mest aktuelt. Energiomdanning ved fusjon av hydrogen til helium er framtidsmusikk.

Den lette gassen har lenge vore nytta i kjemisk industri, som reduksjonsmiddel, i rakettdrivstoff og i dei tidlegare versjonane av luftskip. I transportsektoren er gassen i eit lite omfang nytta som drivstoff, særleg i lastebilar. Batteri framstår enn så lenge som mest attraktiv energikjelde for mindre køyrety, men dette kan endre seg. Hydrogen blir no også teke i bruk som drivstoff for ferger og skip.

Det er eksplosjonsfare ved utilsikta handtering og lagring av hydrogen, noko som krev gode sikringstiltak. Dette har gjort denne gassen mindre attraktivt for visse bruksområde. Hydrogen er lett og har liten energitetthet pr volum, men er det mest energirike drivstoffet pr vekt (utanom atombrensel). For praktisk bruk er det naudsynt å komprimere gassen til minst mogleg volum. Ved å komprimere og i tillegg kjøle den ned til flytande tilstand får vi den mest energitette forma. Men det krevst mykje energi til komprimering og nedkjøing, og logistikken rundt dette og desentralisert distribusjon vert relativt komplisert, samanlikna med, bensin/diesel og batteri.

Hydrogen er det rikeleg av i naturen, men lite i fri form som gass. Framstilling for industrielt forbruk skjer for det meste frå naturgass, til såkalla «blå», eller «grå» hydrogen. Dette medfører utslepp av CO2. Elektrolyse av vatn er ein alternativ framstillingsmetode. Dersom elektrisiteten til dette kjem frå fornybare, CO2-frie  kjelder som sol, vind og bølgjer, kallast produktet «grønt hydrogen». Det vil bli stort behov for grønt hydrogen i framtida. Spørsmålet er korleis få til storskala og kostnadseffektiv produksjon og transport/lagring av dette, med fornybar energi. Utnytting av vind til havs kombinert med havenergi kan representere eit viktig framtidig bidrag.

Konseptskipet «Wind Hunter» er utvikla i Japan. Det inneber produksjon av hydrogen om bord i skip som nyttar vind til framdrift. Segla i kompositt kan hevast/senkast og roterast i høve til vind og kurs. Dette gjev svært effektiv utnytting av vinden. Så effektivt at det kan produserast elektrisitet med undervass turbinar montert under skipet. Dette energiomdanninga bremsar på farta til skipet, men ikkje meir enn at det framleis har god manøvreringsevne. Elektrisiteten blir nytta til å framstille hydrogen om bord ved elektrolyse. Skipet har brenselceller som kan bruke litt hydrogen til propellframdrift ved manøvrering i hamner.

«Wind Hunter» har som hovudformål å produsere og lagre hydrogen, for omlasting til havs eller levering i hamn. I kombinasjon med undervassturbinar  utnyttast vindenergien meir effektivt enn med vindinstallasjonar på land, og ein unngår konflikt og konkurranse som sistnemnde kan medføre. Skipet kan også ivareta sekundære oppgåver slik som overvaking av havets og atmosfærens tilstand og kartlegging av fiskebestandar og tsunamivarsling. Det vil operere langt frå land og inn i dei mest vindrike områda til havs og vil difor også kunne fungere som observasjonsplattform for vervarsling.

Elektrolysen skjer med konvensjonelle metodar slik som alkalisk eller proton-basert elektrolyse i avsalta sjøvatn. Framstilt hydrogen vert blanda med handelsvaren toluen til methylcyclohexan, MCH, som kan  lagrast ved normal temperatur og ved normalt tykk. Dermed er komplikasjonane med lagring og transport av hydrogen under høgt trykk og låg temperatur eliminert. Ved lasting fylles toluen i tankar om bord, og skipet går til havs. Etterkvart som hydrogen blir produsert, fylles MCH over i tome toluentankar. Etter lossing av MCH får skipet om bord ny forsyning av toluen, og kan gå til havs igjen. I land blir MCH splitta i hydrogen og regenerert toluen som så kan nyttast om bord på neste tur. Konseptstudiet for eit 220 m langt skip gir ein dagsproduksjon på 170.000 m³ hydrogen pr dag, eller 250 tonn MCH.

Omdanninga av hydrogen til MCH, og så tilbake til hydrogen, krev energi. Likevel framstår metoden som økonomisk berekraftig ved å legge til grunn bruk av hydrogen i elektrisitetsproduksjon på land. Bruk som drivstoff i køyrety og mindre skip kan gje ennå betre kalkyler. I Japan er det konkrete planer om bygging av eit panamax klasse skip som i 2020 skal  demonstrere framdrift med den omtalte seglføringa. Med full rigging og 15 m/s slør vind gjev den heile 650 tonn skyvekraft. Deretter vil det bli tilrettelagt for hydrogenproduksjon som omtalt.

I studiar som pågår, blir logistikkforbetringa ved lagring av hydrogen som MCH vurdert opp mot aktuelt energibehov til dette og samanlikna med hydrogen. Miljørisiko ved lekasjar og produksjon om bord av alternative energiberarar slik som amoniakk vil det bli forska på vidare.

Forfattar: Lars Golmen

 Runde Miljøsenter og Sunnmøre Friluftsråd hadde i helga eit arbeidsseminar for frivillige strandryddarar og aktørar som arbeider mot marin forsøpling. Deltakarane av seminaret vart einige om å etablere ein samarbeidsarena for vidare samarbeid, der dei kan få møtast og får arbeide i fellesskap med temaet marin forsøpling.

Utfordringar knytt til rydding
Det var mange som fortalde om utfordringar knytt til ryddearbeidet sitt. Mykje tid går i å skaffe poser, hanskar og frivillige til å plukke. Og etterpå treng dei hjelp til å frakte ting frå terrenget til avfallsmottak.

- Det er ikkje berre å møte opp å starte å rydde, vi har mykje logistikkarbeid både i forkant og etterkant, seier Randi Kjerstad frå Lepsøya.

Fleire frivillige som har arrangert aksjonar for andre fortel om vanskeleg HMS-arbeid i feltet, og felles registrering av funn etter ein stor aksjon.

Betalt av si eiga lomme
Nokon av dei frivillige hadde også betalt andre for å få hjelp frå si eiga lomme, for å få bukt med all plasten som ligg langs kysten i nærområdet.

- Det har eg ikkje råd til i lengda, seier ho.

Ikkje berre stress og mas
Dei frivillige var tidleg ute med å påpeike at sjølv om de kunne tenkt seg meir hjelp og midlar til det administrative, så trivast dei ute i naturen.

- Eg har fått med meg ein del spektakulære soloppgangar og solnedgangar i Mulevika. Det er skjønt å få vere ute i naturen og rydde. Ryddinga gir meg ro i sjela og eg får vere ute i frisk luft, seier Isabella Lang, som er frivillig ryddar på Søre Sunnmøre.

Nettverket inviterer andre til å delta
Det nye nettverket ynskjer å kome i kontakt med andre som vil vere med i nettverket.

- Vi arbeidar saman for å få eit fokus på marin forsøpling, og saman er vi sterke, både i søknadsprosesser og i den offentlege debatten, seier Ann-Helen frå Sunnmøre Friluftsråd,

Plast er eit nytt parameter i havet
Er det verkeleg slik i Noreg at arbeid med marin forsøpling som er ei så stor utfordring globalt skal berre basere seg på frivillige? Dette var eit av de viktige spørsmåla som vart stilt i seminaret.

- Etter siste møte eg hadde i (LAND OG BY) hadde forskarar kome fram til at plast er no eit parameter i havet slik som salt og oksygen. Dette visar at vi må tenkje meir på korleis vi skal overvake plast i havet og finne løysingar på kva vi skal gjere av det.

SKRU AV KRANA!
Oppmodinga var sjølvsagt klar; Skru av krana! Nettverksgruppa oppmodar no bedrifter og andre til å sjå på sine eigne rutinar på avfallshandtering og utslepp frå eigen produksjon.

På Sunnmøre finn dei som plukkar strender stadig bevis på at vi må starte med å feie for eiga dør. Mange av dei frivillige trur nok at det sikkert er ein del som ikkje veit at dei forsøplar.

- Ta ein titt på rutinar rundt bedrifta og sjå på kva de kan vere med på å forhindre slepp ut, seier Charlotte Hauge, prosjektleiar for arbeidsseminaret.  Bedrifter kan godt ta kontakt med nettverket viss dei ynskjer å gjere noko med dette for vi har god kompetanse for å hjelpe bedriftene.

Registrering av funn gjort av dei frivillige gir også eit bilete på korleis det står til med kysten og vil gi nettverket høve til å informere samfunnet. 

Trenger nye sponsorar som vil vere med på laget.
For å arrangere to nye seminar i år, er det nye nettverket ute etter nye sponsorar. Det fyrste nettverket vart sponsa av SpareBank 1 Søre Sunnmøre, som sjølv ynskjer å gjere ein forskjell for miljøet.

- Vi var så heldige å få midlar til vårt fyrste seminar av SpareBank 1 Søre Sunnmøre. Vi vil nytte alle midlar som vi søkjer til arbeid mot marin forsøpling. Derfor ser vi etter sponsorar for vårt vidare arbeid med marin forsøpling, seier Hauge ved Runde Miljøsenter.

Nettverket håpar på å få arrangert to seminar for frivillige i 2019.

Viss du ynskjer å følgje med på kva vi arbeider med, så meld deg på vårt nyhendebrev. Nyhendebrevet kjem ut ein gang i månaden.

Meld deg på vårt nyhendebrev her

Arkiv: 

Nyhendebrev desember 2018
Nyhendebrev november 2018