Blog

W4P ynskjer å forlenge løyve på Runde for 3 nye år

Waves 4 Power (W4P) søkjer forlenging av løyve på Runde hjå NVE og Kystverket.   - Vi ynskjer å fortsette samarbeidet med Tussa AS og Runde Miljøsenter AS, seier Gøran Fredrikson frå Waves 4 Power.   Runde Miljøsenter si oppgåve er prosjektarbeid og formidling av arbeidet.      
Publisert av |8. juli 2019|Nyhende|Kommentarar avslått på W4P ynskjer å forlenge løyve på Runde for 3 nye år|

A visit from Japan

Ten students from Tokyo University og Marine Science and Technology visited REC during the first days of July, 2019. Accompanied by three professors from the same university, they spent five days at the centre learning about marine resources and industry in the region whereto Runde belongs. Site visits and a training session to treat oceanographic [...]
Publisert av |8. juli 2019|Aktivitet på senteret|Kommentarar avslått på A visit from Japan|
  • Permalink Gallery

    Alt du aldri tenkte på at du skulle få vite om tang og tare!

Alt du aldri tenkte på at du skulle få vite om tang og tare!

Søndag, den 28. april skal det dreie seg om tang og tare også på Runde Miljøsenter. Foredraget er en del av Tangfesten 2019 i Herøy Kommune, der en rekke tangentusiastar med TANGO Seaweed og Møre To Sea i spissen har teke initiativ til ein rekke arrangement med tang og tare som tema.

Det er Lise Chapman, som vil dele sin begeistring og kunnskap om ‘planter’ i havet – og hele familien er invitert til quiz rundt temaet.

Svein Erik Gaustad vil også delta, og fortelje litt om helse-effektar av tare og om den biomarine klynga BLUE LEGASEA.

Program:
11:00 Kafe og utstilling åpner.
13:00 Guida fjørevandring – Gratis. Oppmøte RMS
15:00 Søndagsforedrag med quiz (70 kr per voksen)
17:00 Kafe og utstilling stenger

Inngangsbillettar:
Vaksne: kr 70
Born: Gratis

Kafeen held ope som vanleg og kan byde på ein søndagsmeny med fisk og innslag av tang og tare, i tillegg til tradisjonell husmannskost.

Foto: Siv Nærøy

Publisert av |23. april 2019|Aktivitet på senteret|Kommentarar avslått på Alt du aldri tenkte på at du skulle få vite om tang og tare!|

Vi slår på lyset under vatnet på Sunnmøre

Publisert av |3. april 2019|Nyhende|Kommentarar avslått på Vi slår på lyset under vatnet på Sunnmøre|

Vi ryddar før fuglane kjem i år også

Vi ryddar før fuglane kjem i år også! 

Foto: Hold Norge Rent, Andreas Winter.

23. mars vil Runde grendelag, Runde Miljøsenter og Søre Sunnmøre Reinhaldsverk arrangere i lag med Hold Norge rent, Statens naturvernoppsyn og Norsk ornitologisk forening ein ryddedugnad for å rydde øya før fuglane kjem.

Marint avfall rammer fuglelivet

På verdsbasis døyr minst ein million sjøfugl årleg på grunn av marin forsøpling, og problemet truger også Noregs fugleliv.

Før fuglane kjem skal supplere Strandryddedagen som skjer i mai. Opprydding før fuglane kjem tilbake er eit effektivt tiltak meiner Norsk ornitologisk foreining. Aksjonen bidreg til å redusere mengda marint avfall i viktige hekkeområde.

- Vi ryddar Runde slik at det vert mindre avfall kring øya og fuglane fortel Charlotte. I fjor rydda dei også på Remøya. Skarven nyttar tareområdet til å dykke etter mat. Vi vil også sjå om vi får opp trålposen som har ligga der ei god stund, seier Hauge.

Kunnskap, båtturar og rydding
Arrangementet vil starte med å dele litt kunnskap og ei lita matykt før alle får utdelt roder, hanskar og informasjon. Det  vil i år også, om veret tilet det, bli arrangert tre båtturar ut rundt fugleøya, for dei som deltek i ryddinga.

- Avkapp og anna tauverk er ein stor del av reirmateriale til havsula. Mange vart overraska i fjor over kor mykje plast som var i reira til havsula, seier Hauge.

Men det er ikkje berre her det er mykje å ta av. Mengder av anna marint avfall var det mykje av.

- I fjor tok vi opp eit stort fortøyningstau, som var mange meter langt. Farleg avfall som tomme sprayboksar og rester i kanner dukka opp. Ein lenestol hamna også oppi containeren, kva den gjorde på stranda er vel heller uvisst. Kanskje nokon fortsett trur at havet tryller vekk øydelagde møbler? undrar Hauge seg over. 

Ynskjer seg fleire frivillige
Runde Miljøsenter oppmodar klubbar med meir om å kome å få med seg denne dagen. Dette er ein dag for store opplevingar og ny kunnskap. Er du ein dykkar, fotograf, kajakkar, speidarar eller liknande, meld deg og klubben din på til Charlotte Hauge.

1,7 tonn vart rydda i fjor
I fjor plukka aksjonen 1,7 tonn med søppel. I 2017 vart det 1 tonn. Ein skulle tru at det minka plasten ved hyppig rydding, men det berre viser at problemet er stort og vanskeleg å handtere.  Mange deltok i fjor, det vert spennande å sjå kor mange som deltek i år?

Alle velkomen til foredrag og dugnad
Vi inviterer lokalbefolkning, politikarar, forskarar og alle andre som vil til ein dag langs fjøra, der vi byd på noko å bite i, foredrag og båttur.

Informasjon Hold Norge rent: https://holdnorgerent.no/for-fuglene-kommer/


Kva skjer laurdag 23.mars?

11:00 - Opning av arrangementet - og ei lita matykt inne før vi går ut
11:05 - SSR fortel om tal og funn frå i fjor
11:20 - Charlotte gir informasjon om rydding i terrenget.
11:30 - Utdeling av roder og påmelding til båttur
11:45 - Ut i terrenget og rydde

Alle tilbake på senteret kl 14:45 for ein oppsummering av rare funn og innlevering av registreringsskjema. For dei som er ferdig før, så vil det vere høve til å levere skjemaet på senteret. Hugs å ta deg ein tur inn i utstillinga før du reiser heim!

Ferdig omlag kl. 15:00


Publisert av |4. mars 2019|Aktivitet på senteret|Kommentarar avslått på Vi ryddar før fuglane kjem i år også|

Denne kajakken er eit lydlaust forskingsfarty

Publisert av |25. februar 2019|Nyhende|Kommentarar avslått på Denne kajakken er eit lydlaust forskingsfarty|

HYDROGENSAMFUNNET

I overgangen til det utsleppsfrie «hydrogensamfunnet» må det utviklast berekraftig teknologi for storskala produksjon av hydrogen. Energien til produksjonen kan kome frå fornybare kjelder i innovative kombinasjonar mellom havvind og havenergi.

Ill: Kazuyuki Ouchi 

Hydrogen er forventa å inngå som ein viktig energiberar i framtida. Ved forbrenning blir det ingen utslepp av CO2, så denne gassen er rekna som klimavenleg. Som drivstoff er bruk i brenselceller mest aktuelt. Energiomdanning ved fusjon av hydrogen til helium er framtidsmusikk.

Den lette gassen har lenge vore nytta i kjemisk industri, som reduksjonsmiddel, i rakettdrivstoff og i dei tidlegare versjonane av luftskip. I transportsektoren er gassen i eit lite omfang nytta som drivstoff, særleg i lastebilar. Batteri framstår enn så lenge som mest attraktiv energikjelde for mindre køyrety, men dette kan endre seg. Hydrogen blir no også teke i bruk som drivstoff for ferger og skip.

Det er eksplosjonsfare ved utilsikta handtering og lagring av hydrogen, noko som krev gode sikringstiltak. Dette har gjort denne gassen mindre attraktivt for visse bruksområde. Hydrogen er lett og har liten energitetthet pr volum, men er det mest energirike drivstoffet pr vekt (utanom atombrensel). For praktisk bruk er det naudsynt å komprimere gassen til minst mogleg volum. Ved å komprimere og i tillegg kjøle den ned til flytande tilstand får vi den mest energitette forma. Men det krevst mykje energi til komprimering og nedkjøing, og logistikken rundt dette og desentralisert distribusjon vert relativt komplisert, samanlikna med, bensin/diesel og batteri.

Hydrogen er det rikeleg av i naturen, men lite i fri form som gass. Framstilling for industrielt forbruk skjer for det meste frå naturgass, til såkalla «blå», eller «grå» hydrogen. Dette medfører utslepp av CO2. Elektrolyse av vatn er ein alternativ framstillingsmetode. Dersom elektrisiteten til dette kjem frå fornybare, CO2-frie  kjelder som sol, vind og bølgjer, kallast produktet «grønt hydrogen». Det vil bli stort behov for grønt hydrogen i framtida. Spørsmålet er korleis få til storskala og kostnadseffektiv produksjon og transport/lagring av dette, med fornybar energi. Utnytting av vind til havs kombinert med havenergi kan representere eit viktig framtidig bidrag.

Konseptskipet «Wind Hunter» er utvikla i Japan. Det inneber produksjon av hydrogen om bord i skip som nyttar vind til framdrift. Segla i kompositt kan hevast/senkast og roterast i høve til vind og kurs. Dette gjev svært effektiv utnytting av vinden. Så effektivt at det kan produserast elektrisitet med undervass turbinar montert under skipet. Dette energiomdanninga bremsar på farta til skipet, men ikkje meir enn at det framleis har god manøvreringsevne. Elektrisiteten blir nytta til å framstille hydrogen om bord ved elektrolyse. Skipet har brenselceller som kan bruke litt hydrogen til propellframdrift ved manøvrering i hamner.

«Wind Hunter» har som hovudformål å produsere og lagre hydrogen, for omlasting til havs eller levering i hamn. I kombinasjon med undervassturbinar  utnyttast vindenergien meir effektivt enn med vindinstallasjonar på land, og ein unngår konflikt og konkurranse som sistnemnde kan medføre. Skipet kan også ivareta sekundære oppgåver slik som overvaking av havets og atmosfærens tilstand og kartlegging av fiskebestandar og tsunamivarsling. Det vil operere langt frå land og inn i dei mest vindrike områda til havs og vil difor også kunne fungere som observasjonsplattform for vervarsling.

Elektrolysen skjer med konvensjonelle metodar slik som alkalisk eller proton-basert elektrolyse i avsalta sjøvatn. Framstilt hydrogen vert blanda med handelsvaren toluen til methylcyclohexan, MCH, som kan  lagrast ved normal temperatur og ved normalt tykk. Dermed er komplikasjonane med lagring og transport av hydrogen under høgt trykk og låg temperatur eliminert. Ved lasting fylles toluen i tankar om bord, og skipet går til havs. Etterkvart som hydrogen blir produsert, fylles MCH over i tome toluentankar. Etter lossing av MCH får skipet om bord ny forsyning av toluen, og kan gå til havs igjen. I land blir MCH splitta i hydrogen og regenerert toluen som så kan nyttast om bord på neste tur. Konseptstudiet for eit 220 m langt skip gir ein dagsproduksjon på 170.000 m3 hydrogen pr dag, eller 250 tonn MCH.

Omdanninga av hydrogen til MCH, og så tilbake til hydrogen, krev energi. Likevel framstår metoden som økonomisk berekraftig ved å legge til grunn bruk av hydrogen i elektrisitetsproduksjon på land. Bruk som drivstoff i køyrety og mindre skip kan gje ennå betre kalkyler. I Japan er det konkrete planer om bygging av eit panamax klasse skip som i 2020 skal  demonstrere framdrift med den omtalte seglføringa. Med full rigging og 15 m/s slør vind gjev den heile 650 tonn skyvekraft. Deretter vil det bli tilrettelagt for hydrogenproduksjon som omtalt.

I studiar som pågår, blir logistikkforbetringa ved lagring av hydrogen som MCH vurdert opp mot aktuelt energibehov til dette og samanlikna med hydrogen. Miljørisiko ved lekasjar og produksjon om bord av alternative energiberarar slik som amoniakk vil det bli forska på vidare.

 Ved omstilling til «hydrogensamfunnet» trengs det storskala kapasitet for produksjon og transport av hydrogen. Eit konseptskip som «Wind Hunter» kan repesentere eit betydeleg bidrag til dette.


Forfattar: Lars Golmen

Publisert av |25. januar 2019|Nyhende|Kommentarar avslått på HYDROGENSAMFUNNET|
  • Permalink Gallery

    UNIKE KART HJELPER FORSKARAR MED Å FINNE UT MEIR OM LIVET I HAVET

UNIKE KART HJELPER FORSKARAR MED Å FINNE UT MEIR OM LIVET I HAVET

Detaljerte kart over botnen på Sunnmøre er til stor hjelp når Runde Miljøsenter  no skal forske meir på Tobis (sil). Karta gir eit godt bilete av botnen og no skal  ein nytte karta til å  finne ut kvar silen gyt og  ved hjelp av ekkointegrering sjå kor stor bestanden er.

Arbeidet skal skje i samarbeide med Havforskingsinstituttet og er finansiert av Miljødepartementet, Fiskeridirektoratet og  Havforskingsinstituttet. 

Sil som nøkkelart
Forskingsoppgåvene er knytt til sil med omsyn på å kartlegge silen sin biologi og rolle i økosystemet i kystområda på Sunnmøre. Silen har eit heilt spesielt levesett som er viktig å ta omsyn til når det skal gjennomførast bestandsundersøkingar av denne type fisk, og dette kan dei nye marine karta gi svar på.

Fiskarar frå mange nasjonar driv kommersielt fiske etter tobis i Nordsjøen. Fisket skjer med finmaska trål på sandbotn. Tobis er et samleomgrep for fleire artar innan sil-familien (Ammodytidae). Havsil (Ammodytes marinus) er den viktigaste arten i tobisfiskeriet i Nordsjøen. No skal vi finne ut meir om han her langs kysten på Sunnmøre, ved hjelp av marine grunnkart, seier marinbiolog Roger Kvalsund,  ved Runde Miljøsenter AS. 

Bilete: Nils-Roar Hareide  og Roger Kvalsund opparbeider prøver av sil i laboratoriet ved Runde Miljøsenter AS.  (foto: RMS)

Kart over botnen kan hjelpe forskarar å finne silen
Karta syner ulike botnforhold og botnforhold i kystområda er prega av stor variasjon i topografi og sedimenttypar. Det er områder med grovkorna sand som er eigna habitat for silen.

- Desse sandbøtene er for små til kommersielt trålfiske, men silen er næringsrik mat for fugl og andre fiskeslag (t.d. flatfisk, torsk, hyse, lyr og sei), og er såleis svært viktig i økosystemet, fortel Kvalsund.

Sjølv om sil ikkje blir fiska kommersielt langs kysten har den betydeleg innverknad på det kommersielle fisket. I snurrevadfisket etter kysttorsk spelar silen ei viktig rolle, då den får torsk, hyse og sei til å konsentrere seg på fiskeplassane.

- Den viktige rolla sil har i økosystema langs Norskekysten er summert opp av Havforskingsinstituttet  i ein eigen rapport. (Bergstad m.fl. (2013)). I den rapporten blir dei store hola i kunnskap om silartane langs Norskekysten skildra. Viktigaste forslag til tiltak er innsamling av data om leveområde og biologi, seier Kvalsund og viser til marine grunnkart.

Marine grunnkart eit unikt verktøy
Data og materiale frå prosjektet Marine grunnkart for Søre Sunnmøre som Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) , Kartverket og 5 kommunar på Søre Sunnmøre har gjennomført er svært viktig for kartlegging av silen si utbreiing. Marine grunnkart gjev høve til å meir effektivt oppsøke potensielle sil-habitat som ikkje er kartlagde.

Runde Miljøsenter har i fleire år hatt fokus på den lokale silen si rolle i økosystemet som mat for andre, både fugl og fisk.

FAKTABOKS

  • Tobis er eit samleomgrep for dei fire sortane med sil vi har i Noreg.
  • Havsilen grev seg ned i sanden seinsommar/ haust. Der ligg den heilt til kjønnsmodne individ kjem opp i desember-januar for å gyte. Egga legg den på/i sanden. Etter gyting grev den seg ned i sanden igjen.
  • I april kjem den vaksne silen opp igjen frå sanden på dagtid og beitar på raudåte, andre plankton og pelagiske organismar fram til juli-august. Så grev den seg ned igjen i sanden og kjem opp igjen til ny gyting ved årsskiftet.
  • Yngelen blir utklekt i mars-april og utover våren. Yngelen er om lag 5,5 mm ved klekking. Dei veks raskt, og i løpet av sesongen blir dei 7-10 cm lange før 0-åringane botnslår ut på hausten.
  • I juni er yngelen blitt om lag 5 cm og då er den blitt ypparleg mat for ungane til lundefuglen som blir klekte ut om lag 1. juni.
  • Sidan silen grev seg ned i havbotnen (sandbotn) store delar av året må ein kjenne til kvar desse sandområda er og om det er rett type sand.

Bilete frå båten Lophelia som er eigd av Arne Sævik. Ekkoloddsvingaren som heng utanpå båten nyttar Runde Miljøsenter saman med Havforskingsinstituttet til å mengdemåle sil (foto: RMS).

Bilete: Sil  henta ut frå ein torskemage ved Runde. (Foto: RMS)

Publisert av |25. januar 2019|Nyhende|Kommentarar avslått på UNIKE KART HJELPER FORSKARAR MED Å FINNE UT MEIR OM LIVET I HAVET|
  • Permalink Gallery

    NY SAMARBEIDSARENA OM MARIN FORSØPLING ETABLERT PÅ SUNNMØRE

NY SAMARBEIDSARENA OM MARIN FORSØPLING ETABLERT PÅ SUNNMØRE

 Runde Miljøsenter og Sunnmøre Friluftsråd hadde i helga eit arbeidsseminar for frivillige strandryddarar og aktørar som arbeider mot marin forsøpling. Deltakarane av seminaret vart einige om å etablere ein samarbeidsarena for vidare samarbeid, der dei kan få møtast og får arbeide i fellesskap med temaet marin forsøpling.

Utfordringar knytt til rydding
Det var mange som fortalde om utfordringar knytt til ryddearbeidet sitt. Mykje tid går i å skaffe poser, hanskar og frivillige til å plukke. Og etterpå treng dei hjelp til å frakte ting frå terrenget til avfallsmottak.

- Det er ikkje berre å møte opp å starte å rydde, vi har mykje logistikkarbeid både i forkant og etterkant, seier Randi Kjerstad frå Lepsøya.

Fleire frivillige som har arrangert aksjonar for andre fortel om vanskeleg HMS-arbeid i feltet, og felles registrering av funn etter ein stor aksjon.

Betalt av si eiga lomme
Nokon av dei frivillige hadde også betalt andre for å få hjelp frå si eiga lomme, for å få bukt med all plasten som ligg langs kysten i nærområdet.

- Det har eg ikkje råd til i lengda, seier ho.

Ikkje berre stress og mas
Dei frivillige var tidleg ute med å påpeike at sjølv om de kunne tenkt seg meir hjelp og midlar til det administrative, så trivast dei ute i naturen.

- Eg har fått med meg ein del spektakulære soloppgangar og solnedgangar i Mulevika. Det er skjønt å få vere ute i naturen og rydde. Ryddinga gir meg ro i sjela og eg får vere ute i frisk luft, seier Isabella Lang, som er frivillig ryddar på Søre Sunnmøre.

Nettverket inviterer andre til å delta
Det nye nettverket ynskjer å kome i kontakt med andre som vil vere med i nettverket.

- Vi arbeidar saman for å få eit fokus på marin forsøpling, og saman er vi sterke, både i søknadsprosesser og i den offentlege debatten, seier Ann-Helen frå Sunnmøre Friluftsråd,

Plast er eit nytt parameter i havet
Er det verkeleg slik i Noreg at arbeid med marin forsøpling som er ei så stor utfordring globalt skal berre basere seg på frivillige? Dette var eit av de viktige spørsmåla som vart stilt i seminaret.

- Etter siste møte eg hadde i (LAND OG BY) hadde forskarar kome fram til at plast er no eit parameter i havet slik som salt og oksygen. Dette visar at vi må tenkje meir på korleis vi skal overvake plast i havet og finne løysingar på kva vi skal gjere av det.

SKRU AV KRANA!
Oppmodinga var sjølvsagt klar; Skru av krana! Nettverksgruppa oppmodar no bedrifter og andre til å sjå på sine eigne rutinar på avfallshandtering og utslepp frå eigen produksjon.

På Sunnmøre finn dei som plukkar strender stadig bevis på at vi må starte med å feie for eiga dør. Mange av dei frivillige trur nok at det sikkert er ein del som ikkje veit at dei forsøplar.

- Ta ein titt på rutinar rundt bedrifta og sjå på kva de kan vere med på å forhindre slepp ut, seier Charlotte Hauge, prosjektleiar for arbeidsseminaret.  Bedrifter kan godt ta kontakt med nettverket viss dei ynskjer å gjere noko med dette for vi har god kompetanse for å hjelpe bedriftene.

Registrering av funn gjort av dei frivillige gir også eit bilete på korleis det står til med kysten og vil gi nettverket høve til å informere samfunnet. 

Trenger nye sponsorar som vil vere med på laget.
For å arrangere to nye seminar i år, er det nye nettverket ute etter nye sponsorar. Det fyrste nettverket vart sponsa av SpareBank 1 Søre Sunnmøre, som sjølv ynskjer å gjere ein forskjell for miljøet.

- Vi var så heldige å få midlar til vårt fyrste seminar av SpareBank 1 Søre Sunnmøre. Vi vil nytte alle midlar som vi søkjer til arbeid mot marin forsøpling. Derfor ser vi etter sponsorar for vårt vidare arbeid med marin forsøpling, seier Hauge ved Runde Miljøsenter.

Nettverket håpar på å få arrangert to seminar for frivillige i 2019.

Publisert av |25. januar 2019|Nyhende|Kommentarar avslått på NY SAMARBEIDSARENA OM MARIN FORSØPLING ETABLERT PÅ SUNNMØRE|

Alternativ julepynt på vårt juletre

Isabella Lang og Erika Jasiūnienė har rydda ein del i Mulevika i Herøy kommune.  Under ryddinga så fekk dei ein ide om å lage til eit juletre ved Runde Miljøsenter med funn frå staden.

Det syns vi på Runde Miljøsenter var ein slik god ide at vi hadde eit alternativt juleverkstad her på Runde, der strandryddararne fekk boltre seg innandørs (for ein gang skuld) og lage til juletrepynt.

Med nyvaska plast frå Mulevika og limpistol vart nye og kreative kreasjonar trylla fram.

Runde Miljøsenter sitt juletre kan alle sjå gjennom vindauget i fyrste etasje. Det skal stå heilt fram til vi skal ha arbeidsseminar om marin forsøpling i januar 2019.

Vestlandsnytt fekk også med seg den alternative verkstaden og publiserte nyhenda

Publisert av |12. desember 2018|Nyhende|Kommentarar avslått på Alternativ julepynt på vårt juletre|